1.Hvilke standarder vedtar henholdsvis de kinesiske og europeiske standardene for kaldvalsede-coils? Hva er de vesentlige forskjellene mellom de to standardsystemene?
Navnelogikken er forskjellig: Den kinesiske nasjonale standarden GB/T 708-2006 bruker flytegrense som karakterbetegnelse (f.eks. Q195, Q235), noe som gjør det vanskelig å skille fra andre stålkvaliteter. GB/T 5213-2008 og den europeiske standarden EN 10130-2006 har stort sett de samme betegnelsesreglene, begge ved bruk av DC-seriens navnekonvensjon.
Standardplasseringen er forskjellig: Det europeiske standardsystemet legger vekt på "formbarhet"-gradering (DC01-DC07 som gradvis forbedrer stemplingsytelsen), mens det kinesiske nasjonale standardsystemet har to parallelle systemer: "styrkeprioritet" (Q-serien) og "formbarhetsprioritet" (DC-serien).
2.Hvordan samsvarer betegnelsene for kinesisk nasjonal standard (GB) og europeisk standard (EU)? Hvilken GB-betegnelse tilsvarer DC01?
I kinesiske nasjonale standarder kan DC01 tilsvare DC01 i GB/T 5213 eller Q195/Q215 i GB/T 708. Det er imidlertid små forskjeller i ytelsen; spesifikke tekniske parametere bør konsulteres under anskaffelsen.
Når det gjelder konstruksjonsstål, tilsvarer europeisk standard S235JR kinesisk standard Q235B.
3.Hva er de viktigste forskjellene mellom kinesiske nasjonale standarder og europeiske standarder når det gjelder mekaniske egenskaper og kjemisk sammensetning?
Kravene til kjemisk sammensetning er i utgangspunktet de samme, med europeiske standarder som ikke pålegger obligatoriske regler for aluminiuminnhold.
Flytegrenseområdet varierer litt: den nedre grensen for den kinesiske standarden er 130 MPa, mens den nedre grensen for den europeiske standarden er 140 MPa; den øvre grensen for den kinesiske standarden er 260 MPa, mens den øvre grensen for den europeiske standarden er 280 MPa.
Forskjellene er mer uttalte i serier med dyp-tegninger: Med DC04 som eksempel er flytestyrken for både den kinesiske og europeiske standarden 120–210 MPa, men forlengelseskravet er litt høyere i den kinesiske standarden.
4.Hva er forskjellene mellom kinesiske nasjonale standarder og europeiske standarder når det gjelder overflatekvalitetsgradering og overflatefinish?
Den kinesiske nasjonale standarden klassifiserer overflatekvalitet i tre nivåer (FB/FC/FD), mens den europeiske standarden klassifiserer den i to nivåer (A/B).
Den europeiske standarden gir en mer detaljert klassifisering av ruhet, og deler den inn i tre forskjellige ruhetsgrader: g, m og r. Spesifikke ruhetsverdier bør henvises til den originale standardteksten.
Den tyske standarden DIN 1623-1 bruker O3 (generell) og O5 (bedre) overflatekvalitetsklassifiseringer og følger den europeiske standardens overflatemarkeringsmetode. For eksempel indikerer ST12O3r en generell overflatekvalitet, eller en ru, strukturert overflate.
5.Hva er forskjellene i dimensjonstoleranser mellom kinesiske nasjonale standarder og europeiske standarder? Hvordan gjenkjennes materialsertifikater?
Materialsertifiseringsinnhold: Begge standardene krever et kvalitetssertifikat, inkludert ovnsnummer, spolenummer, kjemisk sammensetning og mekaniske egenskaper. Den europeiske standarden legger imidlertid større vekt på CEV (karbonekvivalent) og sveisbarhetsparametere.
Gjensidig anerkjennelsesprinsipp: Det er ingen automatisk gjensidig anerkjennelse mellom kinesiske og europeiske standarder; bekreftelse krever en teknisk ekvivalensvurdering. I anskaffelsespraksis kan DC01 og Q195/Q215 tilnærmes i generelle applikasjoner, men følgende bør bemerkes:
For applikasjoner med høye-krav, som stålplater til biler og apparatpaneler, anbefales ikke direkte erstatning. leverandører bør pålegges å produsere i henhold til spesifiserte standarder.
Ved erstatning bør ytelsesparametere (flytestyrke, strekkstyrke, forlengelse) være kjernesammenligningskriteriet, ikke bare karakteren.
Akseptanbefalinger: Ved internasjonal anskaffelse anbefales det å tydelig spesifisere gjeldende standard og versjonsnummer (f.eks. GB/T 5213-2008 eller EN 10130:2006) i kontrakten og kreve et kvalitetssertifikat for tilsvarende standard for å unngå standardtvister ved levering.