1.Hva er fordelene og begrensningene til ubehandlede overflatetyper?
Fordeler: laveste kostnader, ingen ekstra belegginnblanding (f.eks. Etterfølgende høy - temperaturbehandling);
Begrensninger: Sinklaget er direkte utsatt, mottakelig for fuktighet og saltkorrosjon, og kan utvikle hvit rust på kort sikt (1-3 måneder).
2.Hva er kjernebeskyttelsesprinsippene, fordelene og ulempene med kromsyre passivering?
Kjernebeskyttelsesprinsipp: Kromsyre reagerer med sinklaget, og danner en tett oksidfilm (20-50nm tykk) primært sammensatt av Cr³⁺, som isolerer sinklaget fra vann og oksygen.
Fordeler: Passivasjonsfilmen har sterk vedheft og slitestyrke, noe som forbedrer sinklagets nøytrale saltspray-motstand med 2-3 ganger (vanligvis ingen synlig hvit rust i 48-72 timer).
Begrensninger: Tradisjonell heksavalent krom passivering utgjør miljømessige risikoer (trivalent krom passivering er nå mer vanlig, med litt redusert korrosjonsmotstand, men likevel kompatibel).
3.Hva er kjernebeskyttelsesprinsippene, fordelene og ulempene med fosforsyre -passivasjon?
Kjernebeskyttelsesprinsipp: Fosforsyre reagerer med sinklaget for å danne et krystallinsk sinkfosfatlag (50-100nm tykt). Denne porøse filmen tilbyr utmerket vedheft til påfølgende maling.
Fordeler: Det er mer miljøvennlig enn kromsyre passivasjon og motstår maling av løsrivelse under påfølgende maleri.
Begrensninger: Ren fosforsyre passivasjon viser litt svakere saltsprayresistens (vanligvis ingen synlig hvit rust etter 36-60 timer), og tilbyr begrenset korrosjonsbeskyttelse når den brukes alene.
4.Hva er de viktigste tilleggsfaktorene som påvirker korrosjonsmotstand?
Sinkbeleggtykkelse: Kjernen i overflatebehandlingen er å beskytte sinklaget. Hvis selve sinkbelegget er tynt (f.eks. 60 g/m2 på begge sider), selv med passivering og oljing, vil korrosjonsbeskyttelseslivet være kortere enn for et tykkere sinkbelegg (f.eks. 120 g/m2 på begge sider). Sinkbeleggstykkelse representerer "grunnleggende korrosjonsbeskyttelse", mens overflatebehandlingen gir "verdien - ekstra beskyttelse."
Bruk miljø:
Fuktig/høy - saltmiljøer (f.eks. Kystområder, kjellere): "Passivasjon + oljing" eller en høyere - nivåbehandling (f.eks. Fargebelegg) er essensielt. Ellers vil det sannsynligvis oppstå svarte flekker og skalling av sinklag.
Tørre innemiljøer (f.eks. Interne komponenter i hvitevarer): Passivasjon alene er tilstrekkelig; Ingen ekstra olje er nødvendig.
Behandlingsprosessstabilitet: Hvis passiveringsfilmen er ujevn (f.eks. Manglende belegg, utilstrekkelig filmtykkelse) eller oljefilmen fordamper lett, vil den faktiske korrosjonsbeskyttelsen bli betydelig redusert, selv om det er merket "C+O." Produkter fra kompatible produsenter (f.eks. ISO 14001 -sertifisert og med kvalitetsinspeksjonsrapporter) bør velges.
5.Hva er valganbefalingene?
For ultimate korrosjonsbeskyttelse og lang - Terminlagring: Kromsyre passivasjon + oljing (C + O) er å foretrekke (vær oppmerksom på miljøoverholdelse, med trivalent krom foretrukket).
Hvis et sekundært belegg er nødvendig, velger du fosforsyre passivasjon (P) eller fosforsyre passivasjon + oljing (P + O) for å balansere korrosjonsbeskyttelse og maling vedheft.
Hvis påfølgende høy - temperaturbehandling (for eksempel sveising) er nødvendig, velger du ubehandlet (U) eller enkelt passivering (C/P) for å unngå urenheter generert av olje/passivasjonsfilm dekomponering ved høye temperaturer.
For kyst/høy - Fuktighetsmiljøer: Uansett behandlingsmetode, sørg for at sinkbeleggstykkelsen er større enn eller lik 80g/m2 på begge sider, og overflatebehandlingen må være fri for feil som manglende belegg og pinholes.